Friluftsperlen Hjertøya som bærekraftig utstillingsvindu

Friluftsperlen Hjertøya som bærekraftig utstillingsvindu

Utredningen fra forprosjektet om elektrifisering av båttrafikk og utfartssted på Hjertøya er nå klar. 

Det er gjennomført en teknisk konseptutredning for elektrifisering av Hjertøya utenfor Molde, og etablering av et sjøbasert, ikke-fossilt transportalternativ som kan bidra til å gjøre tilkomst enklere for Moldes befolkning og turister. Oppgaven har vært å redegjøre for ulike teknologialternativer og hvordan slik teknologi kan bidra til å understøtte ulike funksjoner og behov for publikum som har kommet frem gjennom møter og diskusjoner med ulike interessenter i Molde. 

Den teknologiske utredningen har hatt som hovedmål å vurdere mulighetene for å skape en ny og innovativ energi- og transportløsning for Hjertøya med klimavennlig og økonomisk bærekraftig teknologi. 

Prosjektgruppen har bestått av Gerhard Eidsaa fra Istad Nett AS, Hilde Bergebakken fra Molde Næringsforum Masterplan Reiseliv, Stine Breivik fra Molde kommune, Celine Berggren-Clausen og Bernt A. Bremdal fra Smart Innovation Norway. Teknisk gruppe har bestått av: Olav Henrik Skonnord, Bryan Pellerin, Farhan Farukh, Heidi Tuskula og Bernt A. Bremdal, alle fra Smart Innovation Norway. 

Friluftsperlen Hjertøya som bærekraftig utstillingsvindu: Teknologiutredning for energieffektiv og bærekraftig utvikling (PDF, 4 MB)

Hva er de viktigste funnene i utredningen, og hvordan kan de brukes videre? 

Utredningen har sett på fornybare kilder til energi og en infrastruktur rundt som er bærekraftig i flere aspekter. Det betyr at selv om teknikken har vært i fokus, har det vært like viktig å tillempe et helhetlig grep: hvorfor er elektrifiseringen ønsket? Hvordan kan det integreres på en måte som respekterer tradisjonell og fremtidig bruk av øya, og gi en stor merverdi til både innbyggere, turister og næringsliv? 

- Her har vi funnet ut at det er et sterkt ønske for fremfor alt tre elementer koblet til utviklingen av Hjertøya: elektrisitet, transport og vann, sier seniorrådgiver for smarte byer & samfunn Celine Berggreen-Clausen i Smart Innovation Norway. 

For å imøtekomme fasiliteter som sanitæranlegg, ferskvannsforsyning, kafedrift, belysning og oppvarming/kjøling er det sett på ulike lokale produksjonsløsninger basert på sol, vind og bølger. I tillegg er det sett på lagringsmuligheter med batteri og hydrogen. Her er en energimiks i den lokale forsyningen fremmet. For å kontrollere og balansere lokal forsyning mot energi og effektbehov har man skissert alternative mikronettarkitekturer, med og uten tilkopling til hovedforsyningen  på  fastlandet. En mest mulig helhetlig likestrømsløsning gir best energieffektivitet sammenlignet med et vekselstrømsanlegg. 

Ulike ikke-fossile transportløsninger på sjøen som kan anvendes i trafikk mellom Molde og Hjertøya for å frakte badegjester og andre uten egen båt er også betraktet. Dette er imidlertid satt i sammenheng med en løsning som også kan betjene flere destinasjoner. 

Prosjektet har også sett på sjøbasert taxidrift med elektrisk fremdrift. I den sammenhengen er selvstyrte båter gjort rede for. Konseptutredningen har i første rekke anbefalt en skyssbåtløsning som er utstyrt med batterier og som kan frakte rundt 80-100 passasjerer som er utstyrt med batterier. En slik båt kan gjennom oppskalering også fungere som forsyningsstøtte og reservelager for Hjertøya i de kommende årene gjennom konseptet «vehicle-to-grid», eller «B2G» (båt til grid). 

Involvering av lokalbefolkningen 

Involvering av innbyggere, skoleklasser, interesseorganisasjoner, næringsliv og etater har vært svært sentralt i forprosjektet. Dette har blitt gjort for å kartlegge hvilke fasiliteter og funksjoner som allerede eksisterer, hvilke som er planlagt og hvilke som er ønskelig og som muligens også kan realiseres innenfor en rimelig tidshorisont. Dessuten har det vært svært viktig med en transparent tilnærming, slik at alle som har et synspunkt blir hørt. Hjertøya er et svært populært rekreasjonsområde, og det å la publikum engasjere seg i utviklingen er sentralt i et demokratiseringsperspektiv. 

- Det å jobbe åpent allerede fra start er også viktig for videreføringen av prosjektet, der planen er at innspillene, alene eller sammen med andre, danner grunnlag for innovasjonsprosjekter som kan realisere resultatene av utredningen, og akselerere utviklingen både på Hjertøya og beslektede kystområder, sier Celine Berggreen-Clausen. 

Ingen unik problemstilling 

- Problemstillingene som er prosessert i prosjektet er ikke unike for Hjertøya, fortsetter Celine. De teknologier og løsninger som er foreslått har relevans for øysamfunn langs hele kyst-Norge og kan løse mange utfordringer hvor tradisjonell utbygging virkelig blir vanskelig, fordyrende eller krever mye vedlikehold. Dessuten er det flere av de konsepter som er belyst her som bør ha relevans for utvikling av større byer som har ambisjoner om å bli «smartere» og utvikle seg i henhold til FNs bærekraftsmål. Et viktig resultat er altså at det finns mange alternative teknologier, løsninger og involveringsprosesser som kan brukes for å utvikle lokasjoner, også mindre tilgjengelige, i en bærekraftig retning i alle aspekter. 

En annen del som er unikt for prosjektet er at den grunnleggende filosofien har vært at teknologien som innføres skal være mest mulig usynlig. I de tilfeller hvor det ikke er mulig skal teknologien bidra til en god estetisk opplevelse. Det innebærer at teknologien skal gli sammen med omgivelsene eller fremstå som noe unikt, spennende og vakkert på samme måte som flott arkitektur eller spennende kunst. Her har vi også muligheten fremover å involvere lokale kunstnere, designere og andre kreatører. 

Hva skjer videre? 

Konseptutredningen viser til flere innovative elementer som bør følges opp og som kan bidra til å gjøre Hjertøya til en modell for annen utbygging langs den norske kysten, hvor fastlandsforsyning enten er for kostbart eller er veldig utsatt for vær og vind.  Dessuten bør det som er beskrevet bidra til å inspirere lokal industri. Det er et poeng at man ønsker at utredningen skal gi opphav til oppfølgende prosjekter for å raffinere og forbedre de løsninger og konsepter som er beskrevet, eller på annet vis spore til helt andre løsninger som kan danne nytt vekstgrunnlag for lokal industri med bærekraft og energieffektivisering som fokus. 

- Vi jobber derfor nå med å konkretisere hvilke av disse elementer som skal videreføres i et hovedprosjekt, når det skal starte og hvordan det skal organiseres, avslutter Celine Berggreen-Clausen. 

Les hele utredningen her (PDF, 4 MB) 

Les mer om prosjektet her